Hopp til innhold Hopp til søk
Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON 863 (C/DE/02/92)
Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON 863 (C/DE/02/92)
Foto: iStockphoto
VKMs Faggruppe for genmodifiserte organismer har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvalting utført en risikovurdering av den insektsresistente maislinjen MON 863 med hensyn på eventuelle effekter på helse og miljø. Vurderingen er gjort i forbindelse med sluttføring av saksbehandling av søknad om godkjenning av MON 863 for import, videreforedling og til bruk i/som næringsmidler og fôrvarer i Norge.

Maislinjen er risikovurdert i henhold til tiltenkt bruk og faggruppen har derfor ikke vurdert mulige helse- og miljøeffekter knyttet til dyrking og prosessering utenfor EU/EØS-området.

I tråd med VKMs mandat presiseres det at vurderinger av etikk, bærekraft og samfunnsnytte i henhold til kravene norsk genteknologilov og konsekvensutredningsforskrift ikke skal utføres av Faggruppe for genmodifiserte organismer.

MON 863 er genmodifisert ved hjelp av partikkelaksellerator (”genkanon”) og inneholder et modifisert cry3Bb1-gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis subsp. kumamotoensis. Cry3Bb1-proteinet som uttrykkes gjør at plantene er motstandsdyktige mot enkelte skadeinsekter i billeslekten Diabrotica. Maislinjen inneholder også et markørgen for antibiotikaresistens, nptII, som uttrykker resistens mot aminoglykosider som kanamycin og neomycin.

Analysene av ernæringsmessige viktige komponenter ble vurdert. Faggruppe for genmodifiserte organismer påpeker at det mangler analyser av flere av de sentrale komponentene som OECDs konsensusdokument for mais anbefaler analysert.

Faggruppen understreker at konsensusdokumentet i størst mulig grad skal følges når det legges fram dokumentasjon på nivåene av næringsstoffer, antinæringsstoffer og metabolitter. Det er funnet signifikante forskjeller mellom MON863 og kontrollinjer for enkeltkomponenter, men faggruppen anser det for lite trolig at disse forskjellene har noen ernæringsmessig betydning.

Faggruppen vektlegger at hoveddelen av maisforbruket i Norge er som dyrefôr, og at mais til humant konsum utgjør mindre enn 1 % av energiinntaket både for voksne og barn under ett år. Når det gjelder dyrefôr ansees det naturlige vitamininnholdet i mais å være uten betydning da all mais som benyttes som fôr vitaminberikes i henhold til Mattilsynets anbefalinger.

Tilsvarende angis krav til ernæringsmessig sammensetning av kornbasert barnemat i vedlegg 1 i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. Faggruppen vurderer derfor at et eventuelt avvikende vitaminnivå i MON863 har liten ernæringsmessig betydning i Norge.

Ingen av proteinene som blir uttrykt som følge av genmodifiseringen har egenskaper som tilsier at de er allergener. Faggruppen finner at mat- og fôrprodukter fra MON 863 som ikke inneholder Cry-proteiner, eksempelvis oljebaserte produkter, ikke medfører endret risiko for allergenisitet i forhold til annen mais.

I eksperimentelle studier har Cry1Ac-proteinet, som har likeheter med Cry3Bb1-proteinet i MON863, vist å binde seg til tarmoverflaten hos mus og indusere immunologiske reaksjoner mot seg selv og mot andre proteiner gitt samtidig (adjuvans). Et flertall av faggruppen finner det ikke sannsynliggjort at Cry3Bb1-proteinet kan ha adjuvanseffekt, og vurderer adjuvansproblemstillingen i forbindelse med MON 863 til mais å være neglisjerbar. Et mindretall i faggruppen mener imidlertid, på bakgrunn av disse studiene, at muligheten for økt allergifremkallende aktivitet hos MON 863 ikke med rimelig sikkerhet kan utelukkes.

Et flertall i faggruppen konkluderer med at antibiotikaresistensmarkørgenet nptII i mat og fôr produsert fra den genmodifiserte maisen MON 863 ikke er en signifikant kilde til nptII-gener sett i forhold til de nptII-genene som allerede er tilstede i bakteriepopulasjonen i tarmen. Et mindretall påpeker store forskjeller i geografisk utbredelse av antibiotikaresistens i Europa, og i fravær av vitenskaplig dokumentasjon antar de at resistensgenforekomsten i miljøet er lav. Videre påpeker de at neomycin benyttes i norsk landbruk, og at et seleksjonstrykk på eventuelle sjeldne transformanter derfor ikke kan utelukkes.

Flere studier viser at proteinene Cry3Bb1 og NPTII ikke er akutt toksiske. Søker har utført et 90-dagers fôringsforsøk på rotter, og konkluderer med at det ikke ble påvist helseeffekter på forsøksdyrene.
Etter flertallets syn er det ikke er grunn til å anta at den genmodifiserte maisen er forskjellig fra umodifisert mais med hensyn på toksikologiske egenskaper. Et mindretall i faggruppen mener imidlertid at det er usikkerhet knyttet til disse egenskapene på bakgrunn av re-analyser av data fra Monsantos forsøk som har munnet ut i ulike konklusjoner.

En samlet faggruppe finner det lite trolig at bruk av maislinjen MON 863 vil medføre endret risiko for miljø for øvrig i forhold til annen mais.

Risikovurderingen ble publisert: 28.11.2008

Vurderingen ble publisert: 28.11.2008

Kontaktinformasjon

Arne Mikalsen
Koordinator for VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer (helse)
Tlf. 21 62 28 14
arne.mikalsen@vkm.no

 

Merethe Aasmo Finne
Koordinator for VMs faggruppe for genmodifiserte organismer (miljø)
Tlf. 21 62 28 16
merethe.aasmo.finne@vkm.no