Hopp til innhold Hopp til søk
Risikovurdering av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i Norge - Del 2
Risikovurdering av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i Norge - Del 2
Foto: iStockphoto

Furuvednematode forventes å føre til liten skade i Norge på kort sikt, men det er usikkert hvordan dette skadedyret vil påvirke norsk furu dersom gjennomsnittstemperaturen stiger. Tiltakene i dagens beredskapsplan vil være svært kostbare og ha store negative miljømessige konsekvenser. Tiltakene vil ikke kunne utrydde furuvednematoden.

Det er noen av konklusjonene i en risikovurdering av furuvednematode som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Mikroskopisk rundorm

Furuvednematode er en mikroskopisk rundorm som angriper furu slik at treet kan visne og dø. Furuvednematode overføres med furubukker, en gruppe billearter som også finnes i norske skoger. Furuvednematode har forårsaket skogdød i stor skala blant annet i Japan, Kina, Korea og Taiwan.

I Europa er furuvednematode påvist i Portugal (inkludert Madeira) i 1999, samt ved ett tilfelle i Spania i 2008. Skadene i Portugal er omfattende.

Ved dagens klimaforhold i Norge vil trær som smittes av furuvednematode i liten grad vise tegn på sykdom. Nematoden vil derfor være vanskelig å oppdage. En etablering av furuvednematode i Norge forventes å føre til liten skade på kort sikt, men det er usikkert hvordan dette skadedyret vil påvirke norsk furu ved klimaendringer.

VKM har vurdert Mattilsynets foreløpig beredskapsplan

Mattilsynet har utarbeidet en foreløpig beredskapsplan for å kunne bekjempe furuvednematode dersom den oppdages i Norge. Før den endelige beredskapsplanen utarbeides, ønsker imidlertid Mattilsynet en risikovurdering av furuvednematode. Risikovurderingen består av to deler.

VKMs faggruppe for plantehelse leverte i 2008 del 1 av risikovurderingen. Den omhandlet furuvednematodens biologi og sannsynligheten for at den introduseres og spres i Norge.

I del 2, som nå foreligger, har VKM vurdert konsekvenser av en eventuell introduksjon, inkludert konsekvenser og kostnader ved å implementere Mattilsynets foreløpige beredskapsplan. Konsekvensene er også vurdert i forhold til et scenario for klimaendring.

Videre har VKM vurdert om tiltakene i beredskapsplanen er tilstrekkelige for å utrydde skadegjøreren dersom den oppdages i Norge.

Konklusjoner fra VKM

VKMs faggruppe for plantehelse konkluderer i del 2 blant annet med følgende:

  • Symptomer og skogdød vil først utvikle seg ved noe høyere temperaturer enn i dagens klima. Dersom temperaturen stiger med ca 2 ºC i den første 50-årsperioden (RegClim scenario IS92a) vil en introduksjon av nematoden medføre at et begrenset antall trær dør i løpet av denne perioden. Det er usikkert hvordan sykdommen vil slå ut etter lengre tids tilstedeværelse eller ved større temperaturstigninger.
  • Det eksporteres i dag lite tømmer og trelast fra Norge. Med dagens markedssituasjon vil derfor effekten av en introduksjon av furuvednematode på eksport av norsk trevirke være av liten betydning.
  • En eventuell introduksjon av furuvednematode vil være vanskelig å oppdage, til tross for et omfattende overvåkingsprogram.
  • Mattilsynets foreløpige beredskapsplan har svært liten sannsynlighet for å lykkes, fordi nematoden trolig allerede vil være spredt til nye områder når utryddingstiltakene iverksettes.
  • Iverksetting av tiltakene i beredskapsplanen ved en enkelt introduksjon vil i løpet av de første 50 årene koste rundt 2000 millioner kroner, inkludert kostnader som følge av tapte fremtidige inntekter fra tømmer.
  • Tiltakene innebærer flatehogst av store områder rundt smittede trær og etterfølgende destruksjon av tømmeret. Tiltakene vil derfor ha store miljømessige konsekvenser.De økonomiske konsekvensene dersom furuvednematode etablerer og sprer seg i Norge vil bli vurdert i del 2 av risikovurderingen. Det samme gjelder effekten av mulige tiltak for å bekjempe furuvednematode, samt hvilken effekt fremtidige klimaendringer vil ha på sannsynligheten for utbrudd av furuvisnesyke forårsaket av furuvednematode.

Behandling av saken i VKM

Risikovurderingen er utført av VKMs faggruppe for plantehelse.

Faggruppen nedsatte en ad hoc-gruppe som utarbeidt utkast til del 2 av risikovurderingen. Ad hoc-gruppen besto av Leif Sundheim (faggruppeleder og leder av ad hoc-gruppen), Christer Magnusson (faggruppemedlem), Trond Rafoss (faggruppemedlem), Bjørn Økland (faggruppemedlem) og Birger Solberg (ekstern ekspert og professor ved UMB).

Norsk institutt for skog og landskap har utarbeidet en spredningsmodell for skadegjøreren og Universitetet for miljø- og biovitenskap har utarbeidet en modell for beregning av økonomiske konsekvenser. Begge modellene ble brukt av VKM til å besvare oppdraget fra Mattilsynet.

Risikovurderingen ble publisert 31.8.2010

Vurderingen ble publisert: 31.08.2010

Kontaktinformasjon

Leif Sundheim
Leder av VKMs faggruppe for plantehelse
Tlf. 926 07 476
Send e-post til Leif Sundheim

 

Astrid Bjerkås
Kommunikasjonsrådgiver i VKM
Tlf. 94 24 60 55
astrid.bjerkas@vkm.no