Hopp til innhold Hopp til søk
Risikovurdering av floghavre (Avena fatua L.) i Norge
Risikovurdering av floghavre (Avena fatua L.) i Norge
Foto: Hans Braxmeier, Pixabay

Floghavre (Avena fatua L.) er en vill havreart nært beslektet med vanlig dyrket havre (Avena sativa). Floghavre har stor utbredelse og utgjør et ugrasproblem i Norge. Floghavre konkurrerer relativt godt med kornet, og ugraset kan forårsake betydelige avlingstap dersom det får vokse fritt.

Faggruppen for plantehelse har på oppdrag fra Mattilsynet foretatt en risikovurdering av floghavre som (indirekte) planteskadegjører i Norge.

Mattilsynet har også bedt VKM vurdere sannsynligheten for at andre floghavrearter (ville Avena-arter med skålformet frøfeste) enn A. fatua kan etablere seg som et ugras i Norge.

 

Risiko vedrørende floghavre (A. fatua L.):

  • Faggruppen konkluderte blant annet at floghavre (A. fatua L.) er etablert i 155 av 431 norske kommuner. Ugraset er utbredt i alle kommunene i de viktigste jordbruksområdene i Sør-Øst-Norge og midtre del av Øst-Norge, og i kommunene nær Trondheimsfjorden.
  • Hittil er A. fatua den eneste floghavrearten som utgjør et ugrasproblem i Norge.
    Områder som ennå ikke har A. fatua, men som står i fare for å få ugraset (utsatte områder), er estimert til 228858 ha. Dette arealet er spredt over det sentrale dyrkingsområdet i Norge. Fylkene i Nord- og Sør-Trøndelag har en høyere andel utsatte områder enn sørlige og midtre del av Øst-Norge.
  • Sannsynligheten for innførsel av A. fatua til Norge fra andre land er veldig lav.
  • Sannsynligheten for spredning innenfor Norge er høy. I områder med liten forekomst, som f. eks. Trøndelag, er sannsynligheten for spredning lavere enn i områder med mye floghavre. I slike områder er det imidlertid få nye gårder igjen som ikke har floghavre.

Sannsynligheten for etablering av andre floghavrearter:

  • Faggruppen vurderer A. fatua L., A. sterilis og A. barbata Pott som de viktigste Avena-artene som opptrer som ugras i korndyrking. Alle disse tre artene har skålformet frøfeste.
  • For både A. sterilis ssp. macrocarpa og ssp. maxima, og for A. barbata Pott, anses potensialet for innførsel og etablering i Norge som meget lavt. A. sterilis ssp. ludoviciana (vinterfloghavre) har et moderat potensiale for etablering i Norge.  Det ble derfor undersøkt hvor godt egnet miljøet er for A. sterilis ssp. ludoviciana:
  • Klimaet i Norge vurderes som ikke gunstig for etablering av A. sterilis ssp. ludoviciana. Det er derfor ikke sannsynlig at A. sterilis ssp. ludoviciana vil bli et ugras i Norge under dagens forhold.
  • Dersom fremtidig klima i Norge endres slik at vinterforholdene blir tilsvarende forholdene i Sør-England, mens arealet med høstkorn fortsetter å øke, kan A. sterilis ssp. ludoviciana bli et ugras i Norge.
  • A. sterilis ssp. ludoviciana er ikke tilstede i Danmark, der høstkorn dyrkes i mye større omfang enn i Norge. Klimaet i Danmark er gunstigere enn i Norge, og man ville derfor forvente at ugraset etablerer seg i Danmark før det blir et problem i Norge.

Dette var noen av konklusjonene. Les mer i de to vurderingene.

Publisert: 17.12.2008