Hopp til innhold Hopp til søk
Vurdering av risiko for svekket dyrevelferd ved permanent utendørs oppstalling av hund og ved bruk av hund i langdistanse sledehundløp
Vurdering av risiko for svekket dyrevelferd ved permanent utendørs oppstalling av hund og ved bruk av hund i langdistanse sledehundløp
Foto: iStock Photo
Mattilsynet ber Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurdere risiko for svekket dyrevelferd hos hunder som holdes permanent ute og hunder som brukes i langdistanse sledehundløp.

I Norge er det relativt vanlig i å holde trekkhunder ute. Også en del gårds- og jakthunder oppstalles ute. Mattilsynet ber VKM vurdere risiko for svekket dyrevelferd når hunder oppstalles permanent ute.

Mattilsynet skal bruke risikovurderingen som faglig grunnlag når det lager en ny veileder for utendørs hold av hund. Mattilsynet skal også bruke risikovurderingen når det vurderer behov for forskriftsendringer og kompetansekrav knyttet til utendørs oppstalling av hund.

Langdistanse sledehundløp

Det arrangeres stadig flere sledehundløp i Norge. Mange hunder som deltar i langdistanseløp rammes ofte av helsemessige problemer. Mattilsynet ønsker å styrke regelverket og tilsynet knyttet til sledehundløp. Mattilsynet peker på at kriteriene som det føres tilsyn etter, må være så objektive og vitenskapelige som mulig.

Mattilsynet ber derfor VKM vurdere risikoen for svekket dyrevelferd hos hunder i langdistanse sledehundløp. Mattilsynet ønsker også at VKM gir en oversikt over tiltak som kan redusere risikoen for svekket dyrevelferd hos disse hundene.

Om oppdraget

1. Utendørs oppstalling av hund

1.1 Termoregulering: Trekkhunder som alaska husky er ofte krysninger mellom polare hunder og andre, mer tynnhårede raser, derfor varierer det hva slags pels de har.

a. Ved hvilke temperaturer er det fare for redusert velferd for tradisjonelle polarhunder av typen grønlandshund, alaska malamute o.l.?

b. Hvordan bør hunder være utrustet med pels i form av vannavstøtende dekkhår, underpels og behåring på bryst, mage, genitalier etc. for å være egnet til utendørs oppstalling som beskrevet innledningsvis?

c. Hvordan påvirker andre forhold, slik som alder, helsetilstand, hold (kroppskondisjon) risiko for redusert dyrevelferd for hunder som oppstalles ute?

d. Hvilke risikoreduserende tiltak er aktuelle? (gjelder a., b. og c.)

1.2 Store utendørs hundehold: Hold av mange hunder sammen øker risikoen for spredning av smittsomme sykdommer og parasitter. Faren for påkjenninger i form av sosialt stress antas også å være større i store hundehold.

a. Hva er risikoen for redusert velferd som følge av helseproblemer hos hunder i store hundehold? Hvordan bør rutiner for sykdomsforebygging og -behandling være for å redusere denne risikoen?

b. Hva er risikoen for redusert velferd som følge av sosialt stress i store hundehold? Hvilke risikoreduserende tiltak er aktuelle?

1.3 Oppstallingsmetode: I henhold til dyrevelferdsloven skal dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode (jf. § 23). Videre skal driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, være egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd (jf. § 8).

a. Hva er risikoen for redusert dyrevelferd som følge av at disse kravene ikke oppfylles, ved hhv oppstalling i hundegård og ved oppbinding?

b. Hvilke risikoreduserende tiltak er aktuelle?

2. Hunder som trenes til og benyttes i langdistanse sledehundløp

2.1 Trening: Hvilke faktorer medfører risiko for redusert dyrevelferd under opptrening av hunder til løp?

2.2 Hvilke indikatorer vil være best egnet til å identifisere før løpsstart hunder med særlig risiko for påkjenninger som f.eks. belastningsskade, sykdom utmattelse og dødsfall?

2.3 Kan eksempelvis pålagt veterinærkontroll av alle hunder før løpsstart eller flere obligatoriske veterinærkontroller underveis i løpet være egnete risikoreduserende tiltak?

2.4 Hvilke indikatorer er best egnet for å vurdere underveis og etter målgang den totale belastningen som en hund utsettes for under langdistanseløp? Eksempelvis prosentvis vekttap, halthet, hydreringsstatus, pulsfrekvens, frivillig inntak av mat og vann, frivillig oppstart etter hvile, kuldeskader, diare/ oppkast-symptomer.

2.5 Arrangørene setter i dag en obligatorisk hviletid som er utilstrekkelig for de aller fleste hundene i løpet, og det er opp til deltagerne å gi tilstrekkelig hviletid for sine hunder. Hvor lenge og hvor ofte bør hunder i langdistanse sledehundløp hvile for å unngå risiko for dårlig dyrevelferd pga. manglende restitusjon underveis i løpet?

2.6 Værforholdene har stor innvirkning på hvor krevende det er å gjennomføre langdistanseløp. De fleste hundene som deltar, har pels som ikke tilsvarer tradisjonelle polarhunder, og kan være utsatt for forfrysning. Tradisjonelle polarhunder kan på den annen side få problemer når de anstrenges ved for høye temperaturer. Hvilke temperaturgrenser, under ulike værforhold som vind og nedbør, er aktuelle å sette for å redusere risiko for at hundene utsettes for kulde- eller varmebelastninger som medfører redusert velferd?

2.7 Arrangører anbefaler at alle deltagende hunder medisineres med syredempende midler som er forebyggende mot magesår, før og under løpene.

a. Hva er risikoen for at slik profylaktisk medikamentell behandling mot magesår dekker over kliniske symptomer som skyldes for stor fysisk og/eller psykisk belasting på hundene?

b. Hva er de viktigste ikke-medikamentelle risikoreduserende tiltak for å unngå utvikling av magesår hos hunder som trenes til og benyttes i langdistanse sledehundløp?

2.8 Hva er de viktigste ikke-medikamentelle risikoreduserende tiltak for å unngå forekomst av diare/oppkast hos hunder som trenes til og benyttes i langdistanse sledehundløp?

 

VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd er ansvarlige for vurderingen.

Risikovurderingen skal etter planen publiseres i midten av mars 2017.

Sist oppdatert 18.01.2017.

Vurdering under arbeid

Kontaktinformasjon

Dean Basic
Koordinator for VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd
Tlf. 21 62 28 25
dean.basic@vkm.no