Hopp til innhold Hopp til søk
Risikovurdering av amøbeindusert gjellesykdom hos fisk
Risikovurdering av amøbeindusert gjellesykdom hos fisk
Amøbegjellesykdom (AGD) utgjør en alvorlig helserisiko for oppdrettsfisk i saltvann. Dersom man oppdager sykdommen tidlig og behandler smittede oppdrettsanlegg raskt vil man kunne begrense skadene. Det er i dag ikke mulig å forhindre at fisken blir smittet. Det viser en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

- Amøbegjellesykdom utgjør en alvorlig helserisiko for oppdrettsfisk i saltvann. Dersom man oppdager sykdommen tidlig og behandler smittede oppdrettsanlegg raskt vil man kunne begrense skadene. Basert på det man vet i dag er det ikke mulig å forhindre at fisken blir smittet, sier Tor Atle Mo som har deltatt i arbeidet med risikovurderingen i VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd.

Amøbegjellesykdom forårsakes av amøben Paramoeba perurans. Amøben skader gjellene til fisken slik at den får pustevansker, dårlig matlyst og til slutt dør.

Sykdom på fisk i saltvann

Sykdommen rammer først og fremst laks og regnbueørret i saltvann. Laksesmolt er spesielt mottagelige for AGD den første høsten i sjøen. Det er også funnet AGD på berggylt og grønngylt. Amøben er funnet på enkelte villfisk i Hordaland, men denne fisken har ikke utviklet sykdommen.

Amøbegjellesykdom ble første gang oppdaget på laks utenfor Tasmania i 1984. Sykdommen har senere opptrådt sporadisk i andre deler av verden, og siden 2010 også i det nordøstlige Atlanterhavet. I Norge ble AGD første gang observert i 2006. Etter det har det vært utbrudd i hvert år siden 2012.

I Norge er AGD påvist langs kysten av Vest-Agder til Sør-Trøndelag.

Det er gjort enkeltfunn av amøben Paramoeba perurans helt nord til Troms, men uten at AGD har brutt ut. 

I Norge kan opp mot 90 % av fisken dø av AGD, dersom man ikke behandler mot sykdommen. Når AGD først bryter ut varer utbruddene ofte lenge.

Risikofaktorer for at AGD bryter ut er at høy vanntemperatur og høyt saltinnhold. Amøben dukker opp om høsten før den forsvinner igjen om vinteren.

Trenger mer kunnskap om amøben

Det mangler forskning for å kunne si hvor amøben befinner seg når den ikke lever som parasitt på fisken. Hypoteser foreslår at den lever i havbunnen eller i tauverket i merdene, men forskerne vet foreløpig lite.

- Ingen vet sikkert hvor amøben Paramoeba perurans befinner seg når den ikke lever som parasitt på fisken. Her trengs det mer forskning. Før man kjenner amøbens reservoar, vil det være vanskelig å forebygge at den sprer seg til i nye områder, sier Mo.

Rask behandling viktig

Hydrogenperoksid eller ferskvann brukes til å behandle fisk som har utviklet AGD. Behandlingen må settes i gang raskt og samtidig i alle smittede anlegg i området for å kunne ha noen god effekt. Dersom AGD ikke behandles, er erfaringene fra Tasmania og Skottland at sykdommen kan gi betydelige tap for oppdretterne. Dersom man ikke behandler mot sykdommen, må norsk oppdrettsnæring forvente store tap.

Oppdrag for Mattilsynet

Mattilsynet har bestilt denne risikovurderingen fra VKM for å vurdere om AGD bør stå på Liste 3 i Vedlegg I i omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr. Dersom AGD listeføres, vil visse bestemmelser tre i kraft dersom Mattilsynet mistenker eller påviser sykdommen i et oppdrettsanlegg.

Risikovurderingen er utført av VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd. Ekspertene i VKM har gjennomgått og vurdert forskningen som finnes om AGD og data om forekomst av sykdommen.

Publisert 30.10.2014. Sist oppdatert 16. januar 2015.

Vurderingen ble publisert: 30.10.2014

Kontaktinformasjon

Astrid Bjerkås
Kommunikasjonssjef
Tlf. 21 62 28 09
astrid.bjerkas@vkm.no