Hopp til innhold Hopp til søk
Risikovurdering knyttet til myndighetenes ansvar for å bekjempe sjukdommer hos landdyr
Risikovurdering knyttet til myndighetenes ansvar for å bekjempe sjukdommer hos landdyr
Foto: iStockphoto

Blant de dyresjukdommene hos landdyr som ikke overvåkes og bekjempes i regi av EØS-avtalen, er salmonellose den som vurderes til å utgjøre størst potensiell risiko for norsk dyrevelferd, dyre- og folkehelse og samfunnsøkonomi. Dette viser en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).

VKM har identifisert i alt 71 dyresjukdommer og vurdert og rangert disse i en risikovurdering.

Vurderingen er utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet. Den skal inngå som bakgrunn for Mattilsynets arbeid med den framtidige dyrehelseforvaltningen der det legges opp til at ressursene i større grad enn i dag skal brukes på sjukdommer og helsetilstander som har eller kan ha generelle skadevirkninger for samfunnet.

Kriterier

Risikovurderingene bygger i hovedsak på kjente, internasjonale veiledninger fra FNs matvareorganisasjon FAO og Verdens dyrehelseorganisasjon OIE. Hovedelementene er:

  • Identifisering av farlige sjukdommer
  • Beskrivelse av fare ved hver enkelt sjukdom
  • Fare for introduksjon og smittespredning (eksponering)
  • Konsekvens for dyrevelferd, folkehelse, dyrehelse og samfunnsøkonomi
  • Samlet risiko ved å sammenfatte eksponering og konsekvens

Totalvurdering

I den samlede risikovurderingen peker salmonellose seg ut med en større risiko for skade enn andre sjukdommer.

Salmonellose scorer høyt både på eksponering, dvs. fare for introduksjon og spredning, og på konsekvens for dyrehelse og folkehelse, idet sjukdommen kan overføres fra dyr til mennesker, og for samfunnsøkonomien. Vi har lite av sjukdommen her i landet i dag. Deretter følger svineinfluensa, valpesjuke, paratuberkulose og virusdiare hos storfe (BVD).

Eksponering

Risikovurderingen viser at de fem viktigste sjukdommene rangert ut fra risiko for introduksjon og videre spredning i Norge er Mycoplasma bovis-infeksjon (mycoplasmainfeksjon hos storfe), respirasjons- og reproduksjonssyndromet PRRS hos gris, de overførbare mage- og tarmbetennelsene TGE og PED hos gris, Mycoplasma hyopneumoniae-infeksjon (mykoplasma-lungebetennelse) hos gris og virusdiaré (BVD) hos storfe.

Dyrehelse

Blant de vurderte sjukdommene er det sauesjukdommen maedi/visna, etterfulgt av Mycoplasma bovis-infeksjon og klauv/hudbetennelsen bovine digitale dermatitis (BDD) hos storfe som utgjør størst risiko for dyrehelse og -velferd. På fjerdeplass kommer smittsom fotråte hos sau.

Folkehelse

De sjukdommene som er rangert høyest når det gjelder overordnet betydning for folkehelsen, er toksoplasmose, EHEC/STEC-infeksjoner, campylobacteriose og salmonellose.

De ti viktigste dyresjukdommene

De ti viktigste dyresjukdommene som ikke er regulert i EØS-avtalen er rangert i følgende rekkefølge etter sannsynlighet for introduksjon og spredning i Norge og mulige konsekvenser for dyrehelse, folkehelse og samfunnsøkonomi:

  1. Salmonellose
  2. Svineinfluensa
  3. Valpesjuke
  4. Paratuberkulose
  5. Storfeets virusdiare (BVD)
  6. Hestesjukdommen snive
  7. Storfeets mycoplasma-infeksjon (Mycoplasma bovis)
  8. MRSA (Methacillin-resistente Stapylococcus aureus-infeksjoner)
  9. Drøvtyggersjukdommen Q-feber
  10. Lukket yngelråte hos bier

 

Risikovurderingen er utarbeidet av VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd.

Publisert 19.12.2011

Vurderingen ble publisert: 19.12.2011

Kontaktinformasjon

Olav Østerås
Leder for VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd
Tlf. 918 70 319
Send e-post til Olav Østerås

 

Ingrid Margaretha Høie
Kommunikasjonssjef i VKM
Tlf. 21 62 28 09
Ingrid.hoie@vkm.no