Hopp til innhold Hopp til søk

Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester

    
Risikovurdering av kadmiuminntak fra mat i den norske befolkningen
Risikovurdering av kadmiuminntak fra mat i den norske befolkningen
Foto: iStockphoto
Voksne nordmenn får i gjennomsnitt ikke i seg skadelige mengder kadmium gjennom vanlig mat. Barn overskrider tolerabelt inntak, fordi de spiser mye mat i forhold til kroppsvekten. Voksne som i tillegg til vanlig mat spiser mye av mat med høyt kadmiuminnhold, vil over tid kunne få i seg mer kadmium enn det som regnes som trygt.

Det er konklusjonen i en risikovurdering av inntak av kadmium fra mat som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

-Vår risikovurdering viser at voksne nordmenn i gjennomsnitt ikke får i seg skadelige mengder kadmium fra vanlig mat, men dersom de i tillegg spiser mye mat med høyt kadmiuminnhold, så vil de overskride tolerabelt inntak, sier toksikolog og seniorforsker Helle Knutsen, som har ledet arbeidet med risikovurderingen i VKM.

Mat med høyere kadmiuminnhold

Innmat, fiskelever, skjell og krabbe inneholder mer kadmium enn vanlig mat. Brunmat i krabbe, det vil si det brune kjøttet i skjellet, inneholder 14 til 20 ganger mer kadmium enn det hvite kjøttet. Kadmiuminnholdet i blåskjell er litt lavere enn i hvitt krabbekjøtt, mens kamsjell og østers inneholder henholdsvis ca tre og seks ganger mer kadmium enn hvitt krabbekjøtt.

Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet EFSA har konkludert at mennesker tåler å få i seg 2,5 mikrogram kadmium per kilo kroppsvekt hver uke uten at det gir økt risiko for helseskade i form av nedsatt nyrefunksjon. Dette er tolerabelt ukentlig inntak (TWI).

VKM har gjort scenarioberegninger av hvor mye brunt krabbekjøtt voksne og ungdom kan spise i året i tillegg til annen mat uten at det gir risiko for helseskade. Kadmium hoper seg opp i nyrene over lang tid. VKM mener derfor at man kan se på kadmiuminntaket fra krabbe på årsbasis.

Scenarioberegningen er basert på gjennomsnittsinnhold av kadmium i hel krabbe og i ferdig fylte krabbeskjell, som kan kjøpes i butikken. VKM har lagt til grunn at hel krabbe og fylt krabbeskjell begge veier 150 gram. Videre at brunt krabbekjøtt utgjør to tredjedeler i hele krabber og en tredjedel i fylte krabbeskjell. VKM har lagt til grunn at en voksen veier 70 kilo og at en ungdom veier 49,5 kilo.

Krabbene fra Saltenfjorden opp til Vesterålen inneholder spesielt mye kadmium. Derfor har Mattilsynet gitt befolkningen råd om ikke å spise dem [link]. Nord for Vesterålen forekommer taskekrabbe, det vil si vanlig krabbe, i liten grad.

  • VKM har beregnet at hvis voksne bare spiser hvitt krabbekjøtt, kan de spise ca. 470 krabber i året. Ungdom kan spise ca. 130.
  • VKM har beregnet at voksne kan spise opptil 13 til 14 hele krabber fanget sør for Saltenfjorden hvert år uten å overskride tolerabelt inntak for kadmium.
  • Ungdom kan spise opptil tre til fire hele krabber fanget sør for Saltenfjorden i Nordland hvert år uten å overskride tolerabelt inntak for kadmium.
  • Ferdig fylte krabbeskjell, som kan kjøpes i butikken, inneholder mindre brunt kjøtt enn hele krabber. Voksne kan spise opptil ca. 25 og ungdom spise opptil ca. syv slike krabbeskjell i året, dersom krabbene er fanget sør for Saltenfjorden
  • Ut fra kunnskapen som finnes om barns matvarer, mener VKM at barn sjelden spiser brunmat fra krabbe.

Når det gjelder fiskelever, som også inneholder mer kadmium enn vanlig mat, må man opp i så store mengder at VKM mener at det i praksis ikke vil utgjøre noen helserisiko med tanke på kadmium.

Dioksiner og PCB i krabbe og fiskelever

I tillegg til kadmium, finnes også miljøgiftene dioksiner og PCB i større og mindre mengder i krabber og fiskelever. VKM beregnet i 2010 at antall hele krabber som kan spises per år uten at man får i seg for mye dioksinforurensning varierer fra nær sagt ubegrenset hvis krabbene inneholder lite miljøgifter, til i underkant av én krabbe per år hvis den er fanget i områder med høy dioksinforurensning.

Mattilsynet gir kostråd om sjømat basert blant annet på VKMs risikovurderinger.

Her er uttalelsen fra Mattilsynet >

Barn

Norske barn overskrider tolerabelt inntak av kadmium, slik som barn i EU, bare ved å spise vanlig mat. Det skyldes ikke en spesiell matvare, men at barn spiser mye mat i forhold til kroppsvekten sin.

- Siden kadmium hoper seg opp i nyrene over svært lang tid, vil ikke barn rekke å få i seg så mye kadmium fra vanlig kost i løpet av barndommen at det vil skade nyrene, sier Knutsen.

For å hindre at voksne og barn får i seg for mye kadmium må det bli mindre kadmium i maten. Dette jobber både norske og europeiske myndigheter med. Det er satt strenge grenseverdier for hvor mye kadmium som er tillat i mat og i kunstgjødsel.

Tungmetall som hoper seg opp

Kadmium (Cd) er et tungmetall som inngår i mange kjemiske forbindelser og som forurenser miljøet. Industri og landbruk, særlig bruk av kunstgjødsel, er de viktigste forurensningskildene. Kadmium finnes også naturlig i for eksempel alunskifer.

Mennesker får i seg kadmium gjennom mat, vann og luft. Mat er hovedkilden for den ikke-røykende del av befolkningen. Kadmium blir værende lenge i kroppen, og hoper seg spesielt opp i nyrene og i leveren. De best kjente giftvirkningene som følge av langvarig kadmium eksponering er påvist i nyrer og knokler.

Risikovurdering fra EFSA

EFSA publiserte i 2009 en risikovurdering av kadmium.

Etter å ha sammenlignet EFSAs tall med data for Norge, konkluderer VKM med at voksne i Norge, slik som borgerne i EU, i snitt ikke har et kadmiuminntak som overskrider tolerabelt ukentlig inntak. Norske barn overskrider tolerabelt ukentlig inntak, slik som barn i EU.

Beregningene til EFSA, viser at europeere får i seg mest kadmium fra kornbasert mat og rotgrønnsaker, særlig poteter. Grunnen er at de spiser mye av disse matvarene, ikke at nivåene er høye. Fiskelever og krabbe er typiske norske matvarer som ikke inngår i EFSAs beregninger.

Om risikovurderingen

EFSA har på oppdrag for EU-kommisjonen gjort risikovurderinger av flere tungmetaller i mat. Risikovurderingene brukes som grunnlag for å utvikle regelverk som skal beskytte forbrukerne. Mattilsynet har bedt VKM å vurdere om det er spesielle matvarer i Norge som gjøre at nordmenn får i seg mer kadmium enn andre europeere.

Mattilsynet vil bruke risikovurderingen til VKM når Norge bidrar i regelverksarbeidet i EU. Mattilsynet vil også vurdere om det skal gis nye kostholdsråd eller om de som allerede finnes bør justeres.

VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester har gjort denne risikovurderingen.

Risikovurderingen ble publisert 15.06.2015. Sist oppdatert 24.06.2015.

Vurderingen ble publisert: 15.06.2015

Kontaktinformasjon

Helle Knudsen
Medlem av faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester
Tlf. 21076473

 

Ingrid Margaretha Høie
Kommunikasjonssjef i VKM
Tlf. 21 62 28 09 / 97 02 16 58 
Ingrid.hoie@vkm.no