Hopp til innhold Hopp til søk

Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester

    
Risikovurdering av PAH i skjell (revidert)
Risikovurdering av PAH i skjell (revidert)
Foto: iStockphoto

Faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester (Faggruppe 5) har beregnet MOE (eksponeringsmargin) for inntak av benzo[a]pyren (BaP) fra skjell og annen mat.

Skjell som innholder mer enn 10 ng BaP/g vil gi en eksponeringsmargin som er lavere enn det faggruppen anser som trygt for høykonsumenter av skjell hvis de også har et vanlig inntak av BaP fra resten av kostholdet.

Internasjonale eksperter som har diskutert bruk av MOE har understreket at MOE alene ikke bør være grunnlag for risikohåndtering, men at MOE kan inngå som en komponent i en risikoanalyse og at ALARA-prinsippet (as low as reasonable achievable) fortsatt bør gjelde. Faggruppe 5 slutter seg til dette.

Faggruppe 5 har initiert et arbeid med å oppdatere risikovurderingene for de enkelte miljøgiftene og matvarene som det er gitt kostholdsråd for i forurensede havner og fjorder. Blant annet gjelder dette å gjenoppta risikovurderingen av PAH i skjell fra 2006 (05/509-1a-endelig).

Årsaken er at Mattilsynet har funnet det vanskelig å tolke konklusjonen i faggruppens risikovurdering fra 2006 og at det i tillegg har skjedd endringer i synet på hvilke metoder det er best å benytte for å risikovurdere gentoksiske stoffer.

Flere PAH-forbindelser er kreftfremkallende og gentoksiske (mutagene). Benzo[a]pyren (BaP) er en av de best undersøkte og mest potente kreftfremkallende PAH-forbindelsene og er vist å være en god indikator for alle kreftfremkallende PAH-forbindelsene i en blanding.

For å vurdere risiko knyttet til PAH-eksponering må inntaket fra hele kostholdet vurderes og Faggruppe 5 har valgt å bruke JECFAs 4 ng/kg kroppsvekt/dag som en gjennomsnittlig eksponering fra mat. Faggruppen har videre beregnet eksponeringen av BaP ved inntak av skjell med ulike nivåer av BaP i tillegg til det gjennomsnittlige inntaket på 4 ng/kg kroppsvekt/dag.

I norske havner og fjorder som er påvirket av lokale forurensningskilder kan BaP-innholdet i skjell være langt høyere enn antatt bakgrunnsnivå (opptil 1,0 ng/g). De som spiser mye skjell (høykonsumenter) vil kunne få et daglig økt inntak av BaP på 17,5 % (i forhold til gjennomsnittlig BaP inntak fra mat) hvis skjellene innholder 10 ng/g BaP. Dette vil gi en eksponeringsmargin (MOE) som er lavere enn det faggruppen anser som trygt.

Internasjonale eksperter som har diskutert bruk av MOE har understreket at MOE alene ikke bør være grunnlag for risikohåndtering, men at MOE kan inngå som en komponent i en risikoanalyse og at ALARA-prinsippet fortsatt bør gjelde. Faggruppe 5 slutter seg til dette.

EFSA arbeider nå med en risikovurdering av PAH hvor de blant annet skal vurdere om BaP er en god indikator for PAH-eksponering fra mat. Faggruppe 5 vil vurdere innholdet i den nye EFSA-rapporten når den foreligger.

Om grunnlaget for å benytte BaP som en indikatorsubstans endres vesentlig, vil dette også kunne medføre endret syn på risiko knyttet til eksponering for PAH i norsk kosthold, inkludert PAH-eksponering fra skjell.

Publisert 29.02.2008
Vurderingen ble publisert: 29.02.2008

Kontaktinformasjon

Edel Holene
Koordinator for faggruppen for foruensning, naturlige toksiner og medisinrester
Tlf. 21 62 28 05
Send e-post til Edel Holene