Hopp til innhold Hopp til søk

Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

    
Risikovurdering av furaninntak i den norske befolkningen
Risikovurdering av furaninntak i den norske befolkningen
Foto: iStockphoto

Den norske befolkningen får i seg for mye av det potensielt kreftfremkallende stoffet furan fra matvarer. Det gjelder alle aldersgrupper, og spesielt små barn, fremgår det av en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet.

Furan er et fettløselig stoff som lett fordamper. Stoffet dannes ved varmebehandling av mat og bidrar til å gi maten smak.

Furan er påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede matvarer på glass som har vært varmebehandlet (f.eks. hermetiserte grønnsaker, barnemat på glass, pulverbaserte barnegrøter og frokostblandinger). 

- De minste barna er mest utsatt fordi barnemat på glass og barnegrøt er en betydelig del av kostholdet, sier seniorforsker Trine Husøy som har ledet arbeidet med VKMs risikovurdering.

Hun mener at furan kan ha forekommet i varmebehandlet mat til alle tider. Trolig er det flere og kompliserte mekanismer som ligger bak dannelsen av furan. Det er begrenset kunnskap om hvorvidt hjemmelaget mat kan inneholde like mye furan som ferdigproduserte matvarer, sier hun.

Kreftfremkallende hos dyr

Dyreforsøk viser at furan skader leveren. Det er registrert økt forekomst av leversvulster hos forsøksdyr som har blitt fôret med furan. Høyest forekomst av svulster ble funnet i gallegangene i leveren hos rotter.

- Ut fra tilgjengelige data kan denne kreftformen også være relevant for mennesker, sier Husøy.

Studier viser også at et nedbrytningsprodukt av furan kan reagere med DNA og skade genene. VKM kan derfor ikke fastsette et nedre nivå for furaninntak som utelukker negative helseeffekter.

Kilder og inntak

Beregninger av furaninntak er basert på data fra nasjonale kostholdsundersøkelser og analyser av furanmengder i ulike matvarer.

Beregningene viser at barnemat på glass er hovedkilden til furan for 6, 12 og 24 måneder gamle barn. Frokostblandinger er den viktigste kilden for 4, 9 og 13 åringer, og kaffe for voksne.

VKM har beregnet forholdet mellom en persons inntak av furan og den mengden som gir uønskede helseeffekter i forsøksdyr, for å vurdere om furaninntaket i den norske befolkning kan gi negative helseeffekter.

VKM konkluderer med at dagens inntak av furan gir grunn til bekymring i alle aldersgrupper, spesielt for spedbarn og små barn.

Usikkerhet i vurderingen

Husøy understreker at risikovurderingen inneholder flere usikkerhetsmomenter og begrensninger. Blant annet er dataene for kreft i gallegangene basert på en 9 måneder lang studie i rotter, og ikke på hele det 2-årige livsløpet. Det er forsøkt å korrigere for dette i vurderingen. 

- En pågående ny amerikansk studie av rotter som er eksponert for lave furandoser vil kunne gi et bedre grunnlag til å beregne risikoen ved inntak av furan hos mennesker, sier Husøy.

Det er også usikkerhet knyttet til forekomsten av furan i ulike matvarer og til det beregnede furaninntaket i befolkningen, blant annet fordi antall furanmålinger i norske matvarer er begrenset.

Datagrunnlag

Risikovurderingen er hovedsakelig basert på furananalyser av norske matvarer og kostholdsdata fra de nasjonale kostholdsundersøkelsene, herunder den helt nye undersøkelsen Norkost 3 for voksne. Der det ikke er norske analysedata, har VKM benyttet furanmengder fra databasen til EUs mattrygghetsorgan, EFSA.

Behandling i VKM

Risikovurderingen er utarbeidet av VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk og VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester.

Publisert: 20.09.2012

Vurderingen ble publisert: 20.09.2012

Kontaktinformasjon

Ingrid Margaretha Høie
Kommunikasjonsssjef i VKM
Tlf. 21 62 28 09
Ingrid.hoie@vkm.no