Hopp til innhold Hopp til søk

Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

    
Sensibilisering forårsaket av eksponering for kosmetiske produkter
Sensibilisering forårsaket av eksponering for kosmetiske produkter
Foto: iStockphoto
VKM har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert om sensibilisering forårsaket av eksponering for kosmetiske produkter skal betraktes som en helseskade.

Allergiske reaksjoner er å anse som en helseskade, mens det har vært uklart om sensibilisering er det. Sensibilisering er en forutsetning for å utvikle allergiske reaksjoner, og det øker risikoen for å utvikle en slik reaksjon betydelig.

VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk konkluderer derfor med at sensibilisering forårsaket av kosmetiske produkter må betraktes som en helseskade. 

Videre uttaler faggruppen at allergener i kosmetikk, fordi slike stoffer ofte er tilsatt med hensikt i produktet, bør vurderes forskjellig fra allergener som finnes naturlig i mat.

Bakgrunnen for oppdraget er at forbrukere og enkelte yrkesgrupper (for eksempel frisører) kan blir sensibilisert som følge av at de har vært i kontakt med allergener i kosmetiske produkter. Disse personene kan over tid utvikle allergi, som oftest en allergisk hudreaksjon (allergisk kontakteksem). 

Slike bivirkninger av kosmetikk utgjør et helseproblem. I henhold til kosmetikkdirektivet (76/768/EEC, artikkel 2), skal ikke et kosmetisk produkt medføre helseskade.

I forvaltningen av kosmetiske produkter er det derfor viktig å ha en klar oppfatning av hva som skal oppfattes som helseskade. Så langt har det vært uklart om sensibilisering skal inkluderes i begrepet på linje med andre toksiske effekter (effekt på fosterutvikling, kreftfremkallende effekt etc.).

Det har hittil vært en oppfatning at allergiske reaksjoner relatert til bruk av kosmetiske produkter kan ivaretas gjennom merking av produktene, slik det gjøres for matvarer. 

Ettersom det er grunnleggende forskjeller mellom matvareallergi og allergisk kontakteksem kan det likevel stilles spørsmål om hvorvidt det er riktig å sammenlikne kosmetiske produkter med mat i denne sammenheng. Mattilsynet ønsket en vitenskapelig vurdering av disse problemstillingene.

I argumentasjonen for at sensibilisering må betraktes som en helseskade viser VKM til at det er en årsakssammenheng mellom eksponering for et hudsensibiliserende stoff og den påfølgende sensibiliseringen, utløsningen av allergisk reaksjon (elisiteringen), og endelig allergisk kontakteksem.

Dette innebærer at risikoen for å utvikle allergisk kontakteksem er borte når eksponering for det hudsensibiliserende stoffet unngås eller holdes under terskeldosen for sensibiliserende effekt. Sensibilisering av huden er i prinsippet ikke forskjellig fra andre toksikologiske farer. 

Kvantitative risikovurderingsmetoder, som kan forbedre risikokarakteriseringen av sensibiliserende kosmetiske ingredienser, er ikke gjennomprøvd (validert) og bør derfor videreutvikles og valideres.

VKM nedsatte en ad hoc-gruppe som har arbeidet med oppdraget fra Mattilsynet, og den endelige vurderingen har blitt godkjent og sluttbehandlet i VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk.

Risikovurderingen ble publisert: 16.01.2009 

Vurderingen ble publisert: 16.01.2009

Kontaktinformasjon

Gro Mathisen
Koordinator for faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk
Tlf. 21 62 28 06
gro.haarklou.mathisen@vkm.no

Astrid Bjerkås
Kommunikasjonsrådgiver i VKM
Tlf. 94 24 60 55
astrid.bjerkas@vkm.no