Hopp til innhold Hopp til søk
Vurdering av overføring av bakterier med antimikrobiell resistens mellom kjæledyr og mennesker
Vurdering av overføring av bakterier med antimikrobiell resistens mellom kjæledyr og mennesker
Foto: iStock Photo
Det er dokumentert at antibiotikaresistente bakterier kan overføres mellom kjæledyr og mennesker, men det er ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å konkludere hvor stor denne sannsynligheten virkelig er.

Det kommer frem i en vurdering av sannsynlighet for overføring av antibiotikaresistens mellom kjæledyr (hund og katt) og mennesker, som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem globalt og det er bekymring for at vi i fremtiden ikke vil ha effektive antibiotika i kampen mot alvorlige infeksjoner hos mennesker og dyr.

Forbruket av antibiotika til behandling av kjæledyr i Norge har økt med 19 % i perioden 1995 til 2014. Mange av preparatene som brukes til å behandle kjæledyr er i utgangspunktet antibiotika registrert til mennesker, men det nøyaktige omfanget av bruk til dyr er ikke kjent.

- Det er dokumentert at hudbakteriene S. aureus og S. pseudintermedius og tarmbakteriene Enterobacteriaceae spp. kan overføre antibiotikaresistens direkte mellom dyr og mennesker. Det er imidlertid ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å tallfeste hvor stor sannsynligheten for overføring virkelig er. Vi kan heller ikke med sikkerhet si noe om hvilke av alle de bakteriene vi vet om som er de mest effektive bidragsyterne til å overføre resistens mellom kjæledyr og mennesker, sier Yngvild Wasteson, leder av Vitenskapskomiteens faggruppe for hygiene og smittestoffer.

Tall fra NORM-VET

Ifølge Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) har forekomsten av resistens hos bakterier fra kjæledyr vært stabil siden starten av programmet i 2000.

Bredspektrede antibiotika, det vil si antibiotika som virker mot mange typer bakterier, som cefalosporiner og flourokinolonoer er kjent for å føre til utvikling av antibiotikaresistens.

- Den utstrakte bruken av antibiotika som amoxicillin og klavulonsyre til behandling av hund og katt kan fremme den samme type resistens som cefalosporiner. I tillegg er det også kjent at selv smalspektrede antibiotika, som f. eks. fenoksymetylpenicillin, kan fremme utvikling og spredning av antibiotikaresistens, sier Wasteson.

Risikofaktorer

Behandling av kjæledyr og mennesker med antibiotika, fôring med rått kjøtt, reiser til land med mer antibiotikaresistens og tett kontakt mellom dyr og mennesker er ifølge VKM faktorer som øker sannsynligheten for at antibiotikaresistens overføres mellom kjæledyr og mennesker.

- Det å ha kjæledyr har svært mange positive sider i seg selv. Det er likevel viktig å være bevisst på faktorer som kan øke sannsynligheten for overføring av antibiotikaresistens mellom dyr og mennesker, sier Wasteson

Antibiotikaresistens

Bakterier som tåler brukerkonsentrasjoner av antibiotika regnes som resistente. Noen bakterier er naturlig motstandsdyktige overfor enkelte antibiotika. Slik iboende resistens skyldes altså ikke bruk av antibiotika.

Når bakterier som normalt ikke er resistente tilegner seg resistensegenskaper ved at de enten endrer sitt eget arvemateriale eller plukker opp nytt arvemateriale fra andre bakterier kan man oppleve at en antibiotikabehandling som normalt ville ha kurert denne type infeksjon ikke virker.

Slik ervervet antibiotikaresistens regnes som en av de største utfordringene i helsevesenet i det 21. århundret.

- Det er vesentlig å se på all bruk av antibiotika, inkludert bruk til mennesker, til dyr på land og i havet og til planter, når problemstillinger knyttet til resistens skal diskuteres, sier Wasteson.

Les blogginnlegg på Tryggmatbloggen.com om antibiotikaresistens. Her finner du også oversiktlige infografikker >

Tiltak som vil kunne redusere sannsynligheten

Ifølge VKM er det flere tiltak som vil kunne bidra til å minske sannsynligheten for utvikling av resistente bakterier hos kjæledyr og til at resistente bakterier overføres mellom kjæledyr og mennesker.

- Dersom veterinærene slutter å behandle hunder og katter med antibiotika som er ment for bruk til mennesker, kan det bidra til å redusere utviklingen av resistens mot antibiotika sier Wasteson.

Bedre opplæring og informasjon om sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker (zoonoser) kan bidra til å redusere smitterisiko mellom kjæledyr og mennesker, og vil dermed også bidra til å redusere sannsynligheten for overføring av antibiotikaresistens.

- Lav bevissthet hos primærhelsetjenesten om sykdommer som overføres fra kjæledyr og liten kommunikasjon mellom veterinærer og leger kan føre til forsinket diagnose og identifisering av antibiotikaresistente bakteriestammer, sier Wasteson. Tettere dialog vil bidra til at antibiotikaresistente bakterier blir oppdaget raskere, og det blir mulig å gi mer optimal behandling med antibiotika når det er nødvendig.

VKM etterlyser klare rutiner for diagnostisering av infeksjoner forårsaket av antibiotikaresistente bakterier og rapportering av resistens. VKM mener det kan gi et klarere bilde av eksisterende forekomst av resistente bakterier hos kjæledyr og i befolkningen, samt gi informasjon om mulige spredningsveier.

Om oppdraget

Faggruppen for hygiene og smittestoffer i VKM er ansvarlig for denne vurderingen. Mattilsynet vil bruke VKMs vurdering som en del av grunnlaget for å lage en handlingsplan mot antibiotikaresistens.

Vurderingen ble publisert 14.12.2015

Vurderingen ble publisert: 14.12.2015

Kontaktinformasjon

Ingrid Margaretha Høie
Kommunikasjonssjef
Tlf. 21 62 28 09
Mobil 97 02 16 58
Ingrid.hoie@vkm.no

Yngvild Wasteson
Faggruppeleder for faggruppen for hygiene og smittestoffer