Hopp til innhold Hopp til søk
Vurdering av antimikrobiell resistens hos bakterier i matkjeden i et folkehelseperspektiv
Vurdering av antimikrobiell resistens hos bakterier i matkjeden i et folkehelseperspektiv
Foto: iStock Photo
Norske husdyr og norskprodusert mat spiller generelt en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen. Unntaket er fjørfekjøtt og levende gris og fjørfe. Her er sannsynligheten for eksponering ikke-neglisjerbar, men det trengs mer kunnskap for å kunne si noe mer om hvor stor sannsynligheten er.

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i en vurdering av sannsynlighet for overføring av antimikrobiell resistens i matkjedene, som komiteen har utført på oppdrag for Mattilsynet.

- Det er i dag en ubetydelig sannsynlighet for at forbrukere eksponeres for bakterier fra norske husdyr og norskprodusert mat som er resistente overfor viktige antibiotika. Unntaket er fjørfekjøtt og levende gris og fjørfe. Her er sannsynligheten ikke-neglisjerbar, men uten at vi med dagens kunnskap kan angi størrelsen mer presist, sier Yngvild Wasteson, leder for Vitenskapskomiteens faggruppe for hygiene og smittestoffer.

Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem globalt og det er bekymring for at vi i fremtiden ikke vil ha effektive antibiotika i kampen mot alvorlige infeksjoner hos mennesker og dyr.

Årsaken til at problemet er mindre i Norge enn de fleste andre land er at vi generelt har en god dyrehelse og at det er en restriktiv holdning til bruk av antibiotika til behandling av husdyr. Dette gjør at man finner en lav forekomst av antibiotika resistente bakterier i de fleste matproduserende dyr i Norge.

- Foredling og varmebehandling av mat vil ofte bidra til å redusere forekomsten av bakterier i maten. Dermed blir også sannsynligheten for at levende resistente bakterier overføres fra mat til mennesker mindre, sier Wasteson.

Situasjonen kan endre seg

Wasteson understreker at VKM ikke har vurdert konsekvensene av at resistente bakterier som finnes hos dyr og i mat etablerer seg i menneskenes egen bakterieflora.

Rapporten til VKM gir ifølge Wasteson et bilde på hvordan situasjonen er i dag, men det er mange usikkerheter knyttet til denne vurderingen, fordi det trengs mer kunnskap om antibiotikaresisens.

-Situasjonen kan også raskt endre seg fordi bakterier er svært tilpasningsdyktige organismer. Bakteriene vil hele tiden respondere på menneskenes bruk av antibiotika ved å utvikle resistens, og jo mer antibiotika vi bruker jo mer resistente blir bakteriene. De deler også ut resistensegenskaper til hverandre, og derfor kan nye resistensformer spre seg effektivt, sier Wasteson.

Antibiotikaresistens

Bakterier som tåler brukerkonsentrasjoner av antibiotika regnes som resistente. Noen bakterier er naturlig motstandsdyktige overfor enkelte antibiotika. Slik iboende resistens skyldes altså ikke bruk av antibiotika.

Når bakterier som normalt ikke er resistente tilegner seg resistensegenskaper ved at de enten endrer sitt eget arvemateriale eller plukker opp nytt arvemateriale fra andre bakterier kan man oppleve at en antibiotikabehandling som normalt ville ha kurert denne type infeksjon ikke virker.

Slik ervervet antibiotikaresistens regnes som en av de største utfordringene i helsevesenet i det 21. århundret.

- Det er vesentlig å se på all bruk av antibiotika, inkludert bruk til mennesker, til dyr på land og i havet og til planter, når problemstillinger knyttet til resistens skal diskuteres, sier Wasteson.

Les blogginnlegg på Tryggmatbloggen.com om antibiotikaresistens. Her finner du også oversiktlige infografikker >

Sannsynlighet for overføring av resistente bakterier fra husdyr og mat til mennesker

VKM har vurdert sannsynligheten for at mennesker eksponeres for resistente bakterier fra husdyr, mat og drikkevann. Komiteen har konsentrert seg om bakterier som er resistente overfor de antibiotika som er viktige for behandling av infeksjonssykdommer. VKM har kategorisert sannsynligheten som neglisjerbar eller ikke-neglisjerbar. Mangel på forskning og data har gjort at det ikke var mulig å gjøre en mer nyansert vurdering.

- VKM konkluderer at sannsynligheten for at antibiotika resistente bakterier overføres fra storfe, melk, melkeprodukter, fisk, sjømat og drikkevann til mennesker er neglisjerbar.

- VKM konkluderer at sannsynligheten for overføring av meticillinresistente Staphylococcus aureus-bakterier (LA-MRSA) fra levende griser som er bærere av disse bakteriene til mennesker er ikke-neglisjerbar, mens sannsynligheten er neglisjerbar for svinekjøtt.

- Sannsynligheten for overføring av tarmbakteriene ESBL/AmpC-produserende Enterobacteriaceae, kinolonresistente E. coli og resistensgener fra fjørfe og fjørfeprodukter til mennesker regnes som ikke-neglisjerbar.

Trenger mer kunnskap

Vurderingen til VKM viser at det trengs mer forskning og kunnskap om antibiotikaresistens.

- Det er stor mangel på kunnskap om den totale forekomsten av antibiotikaresistente bakterier som finnes hos mennesker og dyr og i miljøet. Videre mangler det forståelse om effekten av de viktigste drivkreftene for utvikling og spredning av resistens. Det mangler også data om de mest effektive veiene for overføring av antimikrobiell resistens fra levende dyr og mat av forskjellig opprinnelse til mennesker og vice versa, sier Wasteson.

Om oppdraget

Faggruppen for hygiene og smittestoffer i VKM er ansvarlig for denne vurderingen. Mattilsynet vil bruke VKMs vurdering som en del av grunnlaget for å lage en handlingsplan mot antibiotikaresistens.

Vurderingen ble publisert 14.12.2015

Vurderingen ble publisert: 14.12.2015

Kontaktinformasjon

Ingrid Margaretha Høie
Kommunikasjonssjef
Tlf. 21 62 28 09
Mobil 97 02 16 58
Ingrid.hoie@vkm.no

 

Yngvild Wasteson

Faggruppeleder for faggruppen for hygiene og smittestoffer