Hopp til innhold Hopp til søk

Probiotika

Nytte- risikovurdering av probiotika i barnemat med fokus på bakterien Lactobacillus paracasei ssp. paracasei F19
Nytte- risikovurdering av probiotika i barnemat med fokus på bakterien Lactobacillus paracasei ssp. paracasei F19
Foto: iStockphoto

Den probiotiske bakterien Lactobacillus paracasei ssp. paracasei F19 (F19) er ikke tilstrekkelig karakterisert og det er ikke godt nok dokumentert at F19 ikke medfører risiko for overføring av antibiotikaresistens.

Det er konklusjonen i en nytte- risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort av den probiotiske bakterien Lactobacillus paracasei ssp. paracasei F19 (F19) tilsatt i barnegrøt til barn i alderen ett til tre år.

Vurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet. Bakgrunnen for oppdraget er at en barnematprodusent har meldt inn to barnegrøter tilsatt F19 til Mattilsynet.

I henhold til regelverket skal all barnemat som frembys på det norske markedet meldes til Mattilsynet.

Ikke tilstrekkelig dokumentert

VKM mener dokumentasjonen som produsenten har sendt inn til Mattilsynet ikke er tilstrekkelig til å kunne konkludere i forhold til hvor genetisk stabil F19 er, det vil si hvor lett bakterien muterer.

Også informasjon om hvor eventuelle antibiotikaresistensgener er lokalisert i bakterien, i kromosomet eller i plasmidet, er mangelfull.

I henhold til EUs mattrygghetsorgan EFSA, som tidligere har vurdert F19, er bakteriestammen tilstrekkelig karakterisert.

Opprinnelsen og andre karakteristika ved stammen som er meldt til Mattilsynet i Norge er imidlertid ikke sammenfallende med opplysningene som ligger til grunn for EFSAs vurderinging. Også opplysninger vedrørende antibiotikaresistens er divergerende.

Studier på mus viser at F19 og andre probiotiske bakterier kan ”kommunisere” med celler hos verten og dermed føre til forandringer i cellene i kroppen til den som inntar probiotika.

Om dette vil kunne skje hos mennesker som inntar F19 er uvisst, men fordi bakteriestammen F19 er av menneskelig opprinnelse, mener VKM en slik ”kommunikasjon” kan være sannsynlig.

Monokultur til små barn

VKM er ikke generelt kritisk til bruk av probiotika i mat, men mener det kan være problematisk å tilsette èn spesiell bakteriestamme i produkter til små barn som ikke har ferdig utviklet tarmflora eller immunsystem, og som kanskje spiser store mengder av samme matvare daglig i en lengre periode.

VKM understreker at det ikke finnes publiserte dose-respons studier av F19 hos barn. Det kan derfor ikke trekkes bastante konklusjoner verken når det gjelder overlevelse av F19 i mage-tarmkanalen eller mulige negative helseeffekter av F19 hos små barn.

Ifølge EUs mattrygghetsorgan EFSA, som tidligere har vurdert F19 finnes det ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å hevde at F19 har noen positiv helseeffekt.

VKMs nytte- risikovurdering av F19 er basert på en gjennomgang av dokumentasjon tilsendt fra produsenten og litteratursøk i MEDLINE

Publisert 23.06.2011

Vurderingen ble publisert: 23.06.2011

Kontaktinformasjon

Ragnhild Halvorsen
Medlem av VKMs faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi
Tlf. 906 68 306
Send e-post til Ragnhild Halvorsen

 

Astrid Bjerkås
Kommunikasjonsrådgiver i VKM
Tlf. 94 24 60 55
astrid.bjerkas@vkm.no